Oppgave 4 - Humanisme – «Det er de gode gjerningene som redder verden. Ikke de store.»

Sett sitatet inn i den humanistiske tankegangen, og forklar hva du legger i det.

Humanisme blir i dag sett på som et ikke-religiøst livssyn. Humanus betyr «menneskelig», enten i form av hva vi er i forhold til andre vesener eller hva mennesker bør være. Kjernen i et humanistisk livssyn betyr å oppføre seg slik vi bør oppføre oss mot andre. Humanister er opptatt av å verne alt som har med mennesket og menneskets liv å gjøre. De legger vekt på menneskers evne til å vokse og utvikle seg. Mennesker er selv ansvarlig for sine handlinger. De mener også at vi kan finne det etiske korrekte ved å bruke fornuft og livserfaring.

Humanismens gylne regel er at vi ikke skal gjøre mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss, akkurat slik vi alle har blitt oppdratt til i barndommen. Sett i sammenheng med ordtaket betyr det at hvis vi ikke gjør gode gjerninger for mennesker rundt oss, kan vi heller ikke forvente at noen andre vil gjøre gode gjerninger for oss selv. Om man derimot er vennlig og viser omsorg og kjærlighet for mennesker rundt deg, vil du også få det samme tilbake.

Jeg tror små gjerninger vil på lang sikte redde verden på en viktigere måte enn store gjerninger. Det er forskjell på å sende 1 million kroner til fattige barn i Afrika, enn å reise ned på egenhånd vise kjærlighet, by på deg selv, være hjelpsom og vennlig. I forhold til å sende penger er dette en god gjerning, ikke like stor, men hvem sier at verden ikke kan reddes gjennom kjærlighet og omsorg? For hva setter vi egentlig høyere enn disse viktige verdiene?

Sammen vil små gjerninger føre til noe stort. Om alle mennesker var vennlige mot hverandre, og gjorde som humanister og var vennlige tilbake, ville vi kunne redde verden. Vi kunne oppfylt verdens mest etterspurte julegave om fred på jord, sammen. Det er ikke nødvendigvis sånn at store gjerninger gir forandring, og gjør en forskjell. Vi må starte smått. Vi må sette menneskelivet i sentrum, være omsorgsfulle, vise kjærlighet, respektere hverandre og støtte hverandre. På denne måten kan vi komme langt. Hvis 7 milliarder mennesker gjør en veldig god gjerning hver dag, vil dette føre oss lenger enn å sende 7 milliarder kroner til et annet stede i verden.

Oppgave 3 - Hinduistisk gud: Brahma

Bildet tilhører hinduismen som er den eldste verdensreligionen, og med 780 millioner tilhengere gjør dette hinduismen til verdens tredje største religion. Kunstneren og tiden bildet ble malt på er ukjent. Det er også ukjent hvor bildet er malt. Bildet er malt for å hedre guden som er en sentral gud i hinduismen. Hinduister som ikke har råd til å kjøpe en statue av familiens viktigste guddom, kan ha en plakat med et bilde av guddommen som vil erstatte statuen. Dermed kan dette bildet være et godt alternativ til en plakat i husalteret som er ekstra viktig for hinduister som har lang vei til templet. Dette er en måte bildet kan bli brukt på i dagens samfunn.

Bildet forestiller en gud i hinduismen. Elementene vi ser i bildet er en gjenspeiling av det samme hodet fire ganger. Vi ser også en bok og en hånd. I tillegg til dette er guden utsmykket med mye smykker og et grønt sjal. Bildet forestiller Brahma som er en svært sentral gud i hinduismen. I dag er det få templer som har Brahma som hovedgud, og det er flere som tilber Shiva og Vishnu. Brahma er guddommen for kunnskap og skapelse. Brahma fremstilles her med en bok som symboliserer vedalitteraturen. Vedalitteraturen er ritualer og religiøse tekster som er skrevet i fire vedaskrifter. Den inneholder hymner, fortellinger og ritualer for ofringer. Vedalitteraturen har den høyeste statusen av religiøse tekster i hinduismen. Samtidig symboliserer de fire hodene de fire hodene de fire verdenshjørnene, samtidig som de symboliserer de fire vedaskriftene. Tallet minner derfor på at han er guden for skapelse og kunnskap. Brahma sin viktigste oppgave er å skape verden på nytt etter at den har gått til grunne.

Blikkfanget i bildet er det tredje og det største hodet. Det er dette som kommer tydeligst frem. Rundt hodene er det en gul sirkel som viser at hodene lyser opp. Linjene i bildet er forholdsvis buet. Det er kontraster mellom smykkene i gull og det grønne sjalet, samt at bakgrunnen bak er blå. Lyset som preger bildet er den gule sirkelen som lyser opp hodene, dette gjør også at hodene er blikkfanget i bildene. Fargene som er brukt er gull, grønn, blå, svart, hvitt og hudfarget. Fargene har en positiv virkning og gir liv til bildet. I forhold til andre bilder i hinduismen er dette bildet ikke svært fargerikt.

Bildet har ingen spesiell tittel som styrer forståelsen av bildet på en annen måte. Bildet spiller på hellige skrifter i hinduismen. Boka i bildet er som tidligere nevnt et symbol på vedalitteraturen. Symbolene i bildet gjenspeiler hva guden står for, nemlig fire hoder for skapelsen og boka for kunnskap. Budskapet i bildet er totalt sett å hedre Brahma som er en viktig og mektig gud i hinduismen. De tre hovedgudene er svært viktige for hinduister, og veldig mange tilber familiens guddom daglig. 

Oppgave 2 - Konfutse og Mahatma Gandhi

A. Hvordan tror du Konfutse blir oppfattet av det kommunistiske Kina?
Hva ved hans filosofi vil oppfattes som en trussel for makthaverne, og hva vil være en støtte for dem?

Jeg tror Konfutse blir oppfattet som konservativ og gammeldags. Jeg tror de ønsket forandringer for å følge den utviklingen som skjedde andre steder i verden. De ville styrke Kinas posisjon ved modernisering, og dermed innføre kommunisme som var importert fra Vesten. Jeg tror de ser på Konfutse og konfutsianisme som et hinder. Kinesiske tradisjoner og konfusianisme ble sett på som et hinder for utvikling og endring i Kina. For mange kinesere er tradisjoner en del av deres identitet. Jeg tror det kommunistiske Kina skulle ønske at Konfutse sine tradisjoner og filosofi ikke stod så sterkt for kineserne. Men de kom til makten på begynnelsen av 1900-tallet, og innførte kommunisme.

Det i Konfutse sin filosofi som kan virke som en trussel for makthaverne er gjerne tradisjoner, samt vennligheten og omtanken som Konfutses filosofi var bygd på. Jeg tror ikke de føler seg direkte truet av filosofien, men heller hvor mye det betyr for kineserne, og at de kanskje ikke er villig til en helomvending for å moderniseres. Konfutse ville styre landområder ved å ta i bruk moral fremfor voldsmakt. To sentrale deler i filosofien hans var lojalitet til familien og respekt for de eldre. Filosofien var basert på estetikk, moral og poltikk. Han var en tilhenger av å gjenopprette gamle idealer og normer. Respekt for tradisjoner gjenspeiles i Konfutses filosofi, både moralsk og samfunnsmessig, og han var ikke en tilhenger av å innføre nye skikker. Dermed var filosofien til Konfutse svært harmløs, men noe som ble viktig for kineserne gjennom generasjoner på generasjoner. Jeg tror makthaverne spesielt så på respekten for tradisjoner uten å innføre nye skikker som en trussel for å innføre kommunisme i Kina. En annen kontrast er at kommunismen ønsker likestilling, mens Konfutse mente at staten burde ha en mektig hersker for å unngå kaos. Kommunistpartiet ønsker også å fremme Kina økonomisk, teknologisk og vitenskapelig, mens Konfutse var opptatt av tradisjoner uten å innføre nye skikker.

Mao hadde et ønske om å kvitte seg med hele arven fra det føydale samfunnet. Likevel har kommunistpartiet valgt å gjøre konfutsianismen som et nasjonalt symbol. I 2011 kom en bronsestatue av Konfutse på Tiananmen-plassen. Selv om Konfutse kan bli sett på som en trussel for det kommunistiske Kina, velger de likevel å hedre han. Samtidig kan det være en støtte å hedre Konfutse for å ta et farvel med maoismen og Mao Zedong som ikke var særlig begeistret for Konfutse. Ved å hedre Konfutse viser de at de ikke støtter Mao Zedong og de skaper tillitt til kineserne, som kan være en støtte for makthaverne.

Kilder
http://no.gbtimes.com/life/kommunisme-eller-konfutsianisme

B. Mahatma Gandhi. Hva er kjernen i hans filosofi? Finn eksempler på mennesker i hans ettertid som har blitt påvirket av denne filosofien, og som har vist samme engasjement i sine liv.

Gandhi hadde en hinduistisk bakgrunn, men var også påvirket av andre religioner som buddhismen, jødedommen og kristendommen. Han mente at alle religioner er likeverdige og har en felles kjerne. Samtidig var han en stor mostander av kastesystemet i hinduismen og han var i mot misbruk av religioner. Sannhet stod svært sentralt i filosofien til Mahatma Gandhi. Han mente at det var viktig å lære av sine feilgrep. Sannhet var for Gandhi ensbetydende med det gudommelige. Mahatma Gandhi var også en stor tilhenger av ikkevold, som trolig var hans mest sentrale, etiske prinsipp. Han mente det var de som stod for sannhet og kjærlighet som vinner i det lange løp fremfor de som bruker vold. Dette prinsippet var veldig viktig for Gandhi og han holdt sterkt ved det selv om det krevde sterk tro og mye mot. Gandhi tok samtidig sterk avstand fra nazismen og alle andre former for undertrykkelse og nedverdigelse.

Arne Næss er en norsk filosof som har vært fascinert av Mahatma Gandhi. Han har latt seg inspirere av tankene i filosofien til Gandhi som blant annet å lede den indiske frigjøringskampen mot det britiske styret uten bruk av vold. Arne Næss har også skrevet en bok om Mahatma Gandhi som legger frem tanker om troen på kommunikasjon fremfor konfrontasjon. I denne boken tar også Næss for seg hvordan Gandhis ideer, spesielt ikkevold, er aktuelle den dag i dag. I følge uttalelser av Næss selv mener han Gandhi er en av de som har påvirket han sterkest som filosof.

Den amerikanske menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King var også inspirert av Gandhis ikkevoldsprinsipp. I 1959 besøkte King fødestedet til Gandhi i India. Reisen til India økte Martins forståelse av ikkevoldelig motstand, samtidig som hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter økte. I en uttalelse fra Martins siste kveld i India sammenlignet han Mahatma Gandhis prinsipper som like uunngåelige som loven og tyngdekraften. Borgerrettsforkjemperen Bayard Rustin var Kings fremste rådgiver og mentor. Han har studert Gandhis lære og rådet Kind til å følge prinsippene om ikkevold. Mahatma Gandhi er dermed en av de største inspirasjonskildene for Martin Luther King som i dag er mest kjent for sin «I have a dream»-tale hvor kan krevde etnisk likhet og slutt på rasistisk diskriminering, som er mye likt det Mahatma Gandhis filosofi gikk ut på.

Kilder
Religionsboka
http://snl.no/Mahatma_Gandhi
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=115157
http://no.wikipedia.org/wiki/I_Have_a_Dream
http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King,_Jr.

Oppgave 1 - "Religion er årsaken til alt vondt i verden"

Religion er et uttrykk for menneskers holdninger til hvordan virkeligheten egentlig er, og de viktigste verdiene i tilværelsen. Men hva betyr det egentlig å ha vondt? Det kan være smerter, ubehag eller triste, vanskelige eller tragiske opplevelser. Så hvordan har det seg slik at menneskers holdninger og verdier fører til alle smerter og vanskelige situasjoner i verden?

At religion skaper forskjeller i samfunnet er ikke noe nytt. Det skaper kulturforskjeller og sosiale forskjeller fordi de fleste religioner har ulikt syn på virkeligheten, og på hvilke verdier og normer man skal følge. Noen ganger kan forskjellene være positive, andre ganger negative. På den ene siden kan religion samle mennesker og skape et fellesskap mellom mennesker som deler samme verdier, meninger og syn. Tvert imot kan religion føre til splittelse mellom ulike folkeslag eller personer som tilhører ulike religioner. I verste fall kan dette føre til krig som er en alvorlig konsekvens når det gjelder religionsforskjeller, men er religion den eneste årsaken til krig? Flere steder oppstår krig av andre grunner enn religion. Det kan være for eksempel uenighet om styreform, uenighet om landegrenser eller et forsøk på å komme til makten. Mange hevder derfor at religion er årsaken til krig og at det er årsaken til alt vondt i verden. Betyr det at krig er alt som er vondt her i verden? Eller at krig alltid er vondt?

Hvordan hadde verden egentlig vært i dag om religioner ikke hadde eksistert? Da ville flere mennesker delt samme syn på hvordan verden oppstår, og på hvilke verdier man skal følge. Samtidig hadde det fortsatt vært forskjeller på verdier og normer avhengig av miljøet rundt seg og hvilke personer man omgås. En verden uten religion kan derfor både føre til fellesskap eller splittelse. Hvis ikke religion finnes, vil vi da finne en annen måte å skille, kategorisere og dømme andre mennesker på? Per dags dato finnes det ikke svar på hvordan alle mennesker kan se like ut og oppføre seg likt. Å kategorisere mennesker vil vi dermed fortsette med uavhengig om det finnes religion i verden eller ikke. Men hva mister vi egentlig hvis verden avskaffet betegnelsen religion? Vi mister en del av vår egen identitet. Vi mister rituelle tradisjoner og tilknytning til mennesker som vi deler felles syn og verdier med. De aller fleste religioner har en historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Dermed kan vi også miste informasjon fra fortiden som kanskje en gang i fremtiden kan gi et svar på hvordan verden oppstod. Uavhengig av religiøse tanker selvfølgelig om verden avskaffet religion.

Se for deg en elleve år gammel, kristen jente. Hun har vært innlagt på sykehuset i fem måneder i strekk. Hun har akutt lymfatisk leukemi, blodkreft. Hun venter på benmargstransplantasjon. Legene har enda ikke funnet en donor som er perfekt match. Hun får cellegiftkurer to ganger i uken, og må stadig ha påfyll av blod eller blodplater. Daglig har hun smerter som er uutholdelige. Dagene varierer fra gode til dårlige. Den psykiske påkjenningen for jenta og familien er vanvittig stor. Jenta bor langt fra sykehuset og får sjeldent dra hjem. Hun har infeksjoner i armene, nerveskader i beina, og munnen er full av åpne sår etter cellegiften. Hun har lavt blodtrykk. Hvilepulsen ligger noen ganger på 150 og pulsen er gjerne under 60. Livet hennes er alt annet enn en normal jente på elleve år.

Vi kan alle være enig om at jenta har det vondt, men hvem husker egentlig at hun var kristen? Har religion noe å si i en situasjon som dette? Hvordan kan da religion være årsaken til alt vondt i verden når vi ser for oss en jente som har det utrolig vondt uten en gang å tenke over personens religion?