A. Hvordan tror du Konfutse blir
oppfattet av det kommunistiske Kina?
Hva ved hans filosofi vil oppfattes som en trussel for makthaverne, og hva vil være en støtte for dem?
Jeg tror Konfutse blir oppfattet som konservativ og gammeldags. Jeg tror de ønsket forandringer for å følge den utviklingen som skjedde andre steder i verden. De ville styrke Kinas posisjon ved modernisering, og dermed innføre kommunisme som var importert fra Vesten. Jeg tror de ser på Konfutse og konfutsianisme som et hinder. Kinesiske tradisjoner og konfusianisme ble sett på som et hinder for utvikling og endring i Kina. For mange kinesere er tradisjoner en del av deres identitet. Jeg tror det kommunistiske Kina skulle ønske at Konfutse sine tradisjoner og filosofi ikke stod så sterkt for kineserne. Men de kom til makten på begynnelsen av 1900-tallet, og innførte kommunisme.
Det i Konfutse sin filosofi som kan virke som en trussel for makthaverne er gjerne tradisjoner, samt vennligheten og omtanken som Konfutses filosofi var bygd på. Jeg tror ikke de føler seg direkte truet av filosofien, men heller hvor mye det betyr for kineserne, og at de kanskje ikke er villig til en helomvending for å moderniseres. Konfutse ville styre landområder ved å ta i bruk moral fremfor voldsmakt. To sentrale deler i filosofien hans var lojalitet til familien og respekt for de eldre. Filosofien var basert på estetikk, moral og poltikk. Han var en tilhenger av å gjenopprette gamle idealer og normer. Respekt for tradisjoner gjenspeiles i Konfutses filosofi, både moralsk og samfunnsmessig, og han var ikke en tilhenger av å innføre nye skikker. Dermed var filosofien til Konfutse svært harmløs, men noe som ble viktig for kineserne gjennom generasjoner på generasjoner. Jeg tror makthaverne spesielt så på respekten for tradisjoner uten å innføre nye skikker som en trussel for å innføre kommunisme i Kina. En annen kontrast er at kommunismen ønsker likestilling, mens Konfutse mente at staten burde ha en mektig hersker for å unngå kaos. Kommunistpartiet ønsker også å fremme Kina økonomisk, teknologisk og vitenskapelig, mens Konfutse var opptatt av tradisjoner uten å innføre nye skikker.
Mao hadde et ønske om å kvitte seg med hele arven fra det føydale samfunnet. Likevel har kommunistpartiet valgt å gjøre konfutsianismen som et nasjonalt symbol. I 2011 kom en bronsestatue av Konfutse på Tiananmen-plassen. Selv om Konfutse kan bli sett på som en trussel for det kommunistiske Kina, velger de likevel å hedre han. Samtidig kan det være en støtte å hedre Konfutse for å ta et farvel med maoismen og Mao Zedong som ikke var særlig begeistret for Konfutse. Ved å hedre Konfutse viser de at de ikke støtter Mao Zedong og de skaper tillitt til kineserne, som kan være en støtte for makthaverne.
Kilder
http://no.gbtimes.com/life/kommunisme-eller-konfutsianisme
B. Mahatma Gandhi. Hva er kjernen i hans filosofi? Finn eksempler på mennesker i hans ettertid som har blitt påvirket av denne filosofien, og som har vist samme engasjement i sine liv.
Gandhi hadde en hinduistisk bakgrunn, men var også påvirket av andre religioner som buddhismen, jødedommen og kristendommen. Han mente at alle religioner er likeverdige og har en felles kjerne. Samtidig var han en stor mostander av kastesystemet i hinduismen og han var i mot misbruk av religioner. Sannhet stod svært sentralt i filosofien til Mahatma Gandhi. Han mente at det var viktig å lære av sine feilgrep. Sannhet var for Gandhi ensbetydende med det gudommelige. Mahatma Gandhi var også en stor tilhenger av ikkevold, som trolig var hans mest sentrale, etiske prinsipp. Han mente det var de som stod for sannhet og kjærlighet som vinner i det lange løp fremfor de som bruker vold. Dette prinsippet var veldig viktig for Gandhi og han holdt sterkt ved det selv om det krevde sterk tro og mye mot. Gandhi tok samtidig sterk avstand fra nazismen og alle andre former for undertrykkelse og nedverdigelse.
Arne Næss er en norsk filosof som har vært fascinert av Mahatma Gandhi. Han har latt seg inspirere av tankene i filosofien til Gandhi som blant annet å lede den indiske frigjøringskampen mot det britiske styret uten bruk av vold. Arne Næss har også skrevet en bok om Mahatma Gandhi som legger frem tanker om troen på kommunikasjon fremfor konfrontasjon. I denne boken tar også Næss for seg hvordan Gandhis ideer, spesielt ikkevold, er aktuelle den dag i dag. I følge uttalelser av Næss selv mener han Gandhi er en av de som har påvirket han sterkest som filosof.
Den amerikanske menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King var også inspirert av Gandhis ikkevoldsprinsipp. I 1959 besøkte King fødestedet til Gandhi i India. Reisen til India økte Martins forståelse av ikkevoldelig motstand, samtidig som hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter økte. I en uttalelse fra Martins siste kveld i India sammenlignet han Mahatma Gandhis prinsipper som like uunngåelige som loven og tyngdekraften. Borgerrettsforkjemperen Bayard Rustin var Kings fremste rådgiver og mentor. Han har studert Gandhis lære og rådet Kind til å følge prinsippene om ikkevold. Mahatma Gandhi er dermed en av de største inspirasjonskildene for Martin Luther King som i dag er mest kjent for sin «I have a dream»-tale hvor kan krevde etnisk likhet og slutt på rasistisk diskriminering, som er mye likt det Mahatma Gandhis filosofi gikk ut på.
Kilder
Religionsboka
http://snl.no/Mahatma_Gandhi
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=115157
http://no.wikipedia.org/wiki/I_Have_a_Dream
http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King,_Jr.
Hva ved hans filosofi vil oppfattes som en trussel for makthaverne, og hva vil være en støtte for dem?
Jeg tror Konfutse blir oppfattet som konservativ og gammeldags. Jeg tror de ønsket forandringer for å følge den utviklingen som skjedde andre steder i verden. De ville styrke Kinas posisjon ved modernisering, og dermed innføre kommunisme som var importert fra Vesten. Jeg tror de ser på Konfutse og konfutsianisme som et hinder. Kinesiske tradisjoner og konfusianisme ble sett på som et hinder for utvikling og endring i Kina. For mange kinesere er tradisjoner en del av deres identitet. Jeg tror det kommunistiske Kina skulle ønske at Konfutse sine tradisjoner og filosofi ikke stod så sterkt for kineserne. Men de kom til makten på begynnelsen av 1900-tallet, og innførte kommunisme.
Det i Konfutse sin filosofi som kan virke som en trussel for makthaverne er gjerne tradisjoner, samt vennligheten og omtanken som Konfutses filosofi var bygd på. Jeg tror ikke de føler seg direkte truet av filosofien, men heller hvor mye det betyr for kineserne, og at de kanskje ikke er villig til en helomvending for å moderniseres. Konfutse ville styre landområder ved å ta i bruk moral fremfor voldsmakt. To sentrale deler i filosofien hans var lojalitet til familien og respekt for de eldre. Filosofien var basert på estetikk, moral og poltikk. Han var en tilhenger av å gjenopprette gamle idealer og normer. Respekt for tradisjoner gjenspeiles i Konfutses filosofi, både moralsk og samfunnsmessig, og han var ikke en tilhenger av å innføre nye skikker. Dermed var filosofien til Konfutse svært harmløs, men noe som ble viktig for kineserne gjennom generasjoner på generasjoner. Jeg tror makthaverne spesielt så på respekten for tradisjoner uten å innføre nye skikker som en trussel for å innføre kommunisme i Kina. En annen kontrast er at kommunismen ønsker likestilling, mens Konfutse mente at staten burde ha en mektig hersker for å unngå kaos. Kommunistpartiet ønsker også å fremme Kina økonomisk, teknologisk og vitenskapelig, mens Konfutse var opptatt av tradisjoner uten å innføre nye skikker.
Mao hadde et ønske om å kvitte seg med hele arven fra det føydale samfunnet. Likevel har kommunistpartiet valgt å gjøre konfutsianismen som et nasjonalt symbol. I 2011 kom en bronsestatue av Konfutse på Tiananmen-plassen. Selv om Konfutse kan bli sett på som en trussel for det kommunistiske Kina, velger de likevel å hedre han. Samtidig kan det være en støtte å hedre Konfutse for å ta et farvel med maoismen og Mao Zedong som ikke var særlig begeistret for Konfutse. Ved å hedre Konfutse viser de at de ikke støtter Mao Zedong og de skaper tillitt til kineserne, som kan være en støtte for makthaverne.
Kilder
http://no.gbtimes.com/life/kommunisme-eller-konfutsianisme
B. Mahatma Gandhi. Hva er kjernen i hans filosofi? Finn eksempler på mennesker i hans ettertid som har blitt påvirket av denne filosofien, og som har vist samme engasjement i sine liv.
Gandhi hadde en hinduistisk bakgrunn, men var også påvirket av andre religioner som buddhismen, jødedommen og kristendommen. Han mente at alle religioner er likeverdige og har en felles kjerne. Samtidig var han en stor mostander av kastesystemet i hinduismen og han var i mot misbruk av religioner. Sannhet stod svært sentralt i filosofien til Mahatma Gandhi. Han mente at det var viktig å lære av sine feilgrep. Sannhet var for Gandhi ensbetydende med det gudommelige. Mahatma Gandhi var også en stor tilhenger av ikkevold, som trolig var hans mest sentrale, etiske prinsipp. Han mente det var de som stod for sannhet og kjærlighet som vinner i det lange løp fremfor de som bruker vold. Dette prinsippet var veldig viktig for Gandhi og han holdt sterkt ved det selv om det krevde sterk tro og mye mot. Gandhi tok samtidig sterk avstand fra nazismen og alle andre former for undertrykkelse og nedverdigelse.
Arne Næss er en norsk filosof som har vært fascinert av Mahatma Gandhi. Han har latt seg inspirere av tankene i filosofien til Gandhi som blant annet å lede den indiske frigjøringskampen mot det britiske styret uten bruk av vold. Arne Næss har også skrevet en bok om Mahatma Gandhi som legger frem tanker om troen på kommunikasjon fremfor konfrontasjon. I denne boken tar også Næss for seg hvordan Gandhis ideer, spesielt ikkevold, er aktuelle den dag i dag. I følge uttalelser av Næss selv mener han Gandhi er en av de som har påvirket han sterkest som filosof.
Den amerikanske menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King var også inspirert av Gandhis ikkevoldsprinsipp. I 1959 besøkte King fødestedet til Gandhi i India. Reisen til India økte Martins forståelse av ikkevoldelig motstand, samtidig som hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter økte. I en uttalelse fra Martins siste kveld i India sammenlignet han Mahatma Gandhis prinsipper som like uunngåelige som loven og tyngdekraften. Borgerrettsforkjemperen Bayard Rustin var Kings fremste rådgiver og mentor. Han har studert Gandhis lære og rådet Kind til å følge prinsippene om ikkevold. Mahatma Gandhi er dermed en av de største inspirasjonskildene for Martin Luther King som i dag er mest kjent for sin «I have a dream»-tale hvor kan krevde etnisk likhet og slutt på rasistisk diskriminering, som er mye likt det Mahatma Gandhis filosofi gikk ut på.
Kilder
Religionsboka
http://snl.no/Mahatma_Gandhi
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=115157
http://no.wikipedia.org/wiki/I_Have_a_Dream
http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King,_Jr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar