Oppgave 2 - spørreundersøkelse

«Gå sammen i grupper på tre. Dere skal utarbeide et spørreskjema, lage kriterier og undersøke utbredelsen av religion på skolen, slik at vi får et bilde på mangfoldet her. Resultatet og drøftingen av dette skal legges på bloggene deres.»

Utbredelsen av religion på verdensbasis er stor. Kristendommen er verdens mest mangfoldige religion og antall kristne utgjør omtrent en tredel av verdens befolkning. Islam er den den verdensreligionen som vokser raskest og har en andel på omtrent 20 % av verdens befolkning. Likevel utgjør ikke-religiøse og ateister omtrent 14 prosent på verdensbasis. I Norge er omtrent 90 % av befolkningen kristne i følge religionsboka Tro og tanke. Det vil si at andre verdensreligioner og ikke-religiøse utgjør et beskjedent antall. Likevel varierer disse tallene fra sted til sted. Vi ville undersøke utbredelsen av religion på Greåker Videregående skole og foretok dermed en spørreundersøkelse hvor alle studieprogrammene var representert. I denne oppgavene skal jeg sammenligne mangfoldet av religion på skolen, og sammenligne det med studieprogrammet min gruppe holdt undersøkelse for, som var Sciencelinja.

Det første som står svært sentralt i en religionsundersøkelse er hvor mange som tilhører hver religion/livssyn.



Allerede her ser vi tydelige forskjeller. Ikke bare er det forskjeller mellom mangfoldet på skolen i forhold til Sciencelinja, men vi ser også at skolen generelt skiller seg veldig ut fra tallene fra den norske befolkningen som i 2012 hevdet at 90 % av befolkningen er kristne. Her ser vi at antall kristne på skolen utgjør 50 % og at på Sciencelinja er kun 4 av 10 kristne. Det er til og med under halvparten enn generelt i Norge. I følge religionsboka Tro og tanke er om lag 3 % av befolkningen muslimer som stemmer ganske korrekt med tallene for Sciencelinja. På Greåker Vgs. er antall muslimer noe høyere enn generelt i befolkningen. Det som kanskje både Greåker og Sciencelinja begge skiller seg ut er på antall ikke-religiøse. Omtrent 1,6 % av landets befolkning tilhører den største ikke-religiøse livssynsorganisasjonen Human-Etisk forbund. Vår religionsundersøkelse viser at samtlige elever ved Greåker er ikke-religiøse, og på Sciencelinja overgår det også tallene for antall kristne. Dette viser at kanskje et ikke-religiøst livssyn er det livssynet som vokser raskest i Norge.

Når vi ser et så stort skille mellom skolen og samfunnet valgte vi også å se på hvor mange som er troende i forhold til ikke troende;

 Her ser vi et tydelig skille. På skolen anses omtrent 6 av 10 elever som troende og resterende 4 som ikke-troende. På Sciencelinja er det omtrent omvendt. Hva er grunnen til at det er slik? For å finne svar på dette må vi ser på hva som skiller Sciencelinja fra skolen generelt. Det kan for eksempel være at elever på Sciencelinja er realfags-interesserte. De fleste elevene har gjerne en interesse innen realfag fremfor samfunnsfaglige fag. Realister er gjerne kjent for å kunne bevise ting gjennom eksperimenter og forsøk, fremfor å besvare filosofiske spørsmål med religion. Det kan også være så enkelt som at elever på Sciencelinja rett og slett ikke er så opptatt av religion som folk flest. Det som vi dermed ser er at på Greåker Videregående skole er det flere troende enn ikke-troende.

Når vi går tydeligere inn på de ulike utdanningsprogrammene ved Greåker kan vi se om teorien om realfag fremfor religion kan stemme. Vi ser her at Sciencelinja tydelig skiller seg ut fra de andre utdanningsprogrammene. Vi kan se at det er flest troende på Studiespesialisering og på Helse og Sosial. Dette kan være med å svekke teorien om at realister ikke er like opptatt av religion i og med at omtrent 50 % av elever ved studiespesialisering går realfag. Like etter disse utdanningsprogrammene ser vi at elever på yrkesfag og lærere også har en betydelig høy andel av troende. Det utdanningsprogrammet som har nærmest likt antall av troende og ikke troende er musikklinja. Til slutt ser vi at Sciencelinja er det eneste utdanningsprogrammet som har færre troende enn ikke-troende. Hva har da Sciencelinja og Musikklinja til felles i og med at de skiller seg ut fra mengden? Det som kanskje kan erstatte teorien om at elever velger realfag fremfor religion kan være at elever med tydelige interesser ofte er mindre troende. Når du går studiespesialisering, helse og sosial eller yrkesfag har man mange områder å velge mellom og man er kanskje ikke sikker på hva man interesserer seg for når man starter på videregående. På Sciencelinja og Musikklinja derimot må man ha en interesse og et talent for å komme inn på utdanningsprogrammene. Dette kan kanskje bety at hvis man vet hva man interesserer seg for og vil videre i livet, er man ikke like opptatt av religion.

Flere observasjoner for Sciencelinja:

 Når vi går litt nærmere inn på antall troende på Sciencelinja ser vi at ikke fullt så mange er ikke-troende. Likevel er tallet over halvparten, men det er flere elever som er delvis troende. Omtrent like mange som er troende er litt troende eller troende til tider/når det passer/når det trengs eller under høytider.

Disse grafene representerer troende familie hvis elever er henholdsvis troende, litt troende eller ikke troende. Det første diagrammet viser at alle elever ved Sciencelinja som er troende har troende familie. Dette er ikke overraskende. Det andre diagrammet viser at halvparten som er litt troende har en troende familie og andre halvparten har ikke en troende familie. Dette er heller ikke overraskede. Det som er overraskende er at det siste diagrammet viser at omtrent 20 % av de som ikke er troende faktisk har en troende familie. Hva kan dette skyldes? Det kan blant annet skyldes aldersforskjell. Foreldre og ungdommer lever i to vidt forskjellige generasjoner med ulike meninger og verdier. I tillegg kan ungdommer ikke være helt sikre på hva de mener, men finne ut det senere i livet.

Disse diagrammene viser det er større andel troende jenter enn troende gutter på Sciencelinja. Det er også en høyere andel av litt troende jenter enn litt troende gutter. Hva dette kommer av kan ha noe med kjønnsforskjeller å gjøre. På samme måte som ved alder kan også ulike meninger og verdier variere mellom ulike kjønn.

Det vi kan konkludere ut i fra denne religionsundersøkelsen er at på Greåker Videregående skole er det betydelig færre kristne enn det det er i den norske befolkningen. I tillegg er tallene for ikke-religiøse betydelig høyere. Når det gjelder Sciencelinja ser vi at dette utdanningsområdet skiller seg ut fra resten av skolen ved at det er flere ikke-troende enn troende. Hva dette skyldes er ikke lett å vite. Vi ser også at det er flere ikke-troende gutter på Sciencelinja enn det det er jenter.

Kilder:

·         Tro og tanke – forfattere: Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene, Arna Østnor. 3.opplag 2012.

·         Spørreskjema for religionsundersøkelsen laget felles i klassen

·         Resultater fra andre grupper, samt det totale resultatet for hele skolen