Oppgave 4 - behovet for å tro

«Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på."

(I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
(http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)

Fantasy er et fenomen som har blitt betydelig mer populært de siste tiårene. Spesielt unge mennesker lar seg inspirere av utenomjordiske verdener, urealistiske vesener og nye filmteknikker og illusjoner. Det finnes noe for alle aldersgrupper. Bøker og filmer som har skapt enorm interesse er bl.a. Harry Potter og Ringenes Herre.  Hvorfor lar vi oss engasjere av denne sjangeren? Kan vi knytte fantasy til nåtidens form for religiøs lengsel?

Samfunnet er stadig i forandring. Det samme gjelder religion som i en årrekke har tilpasset seg samfunnet uten å miste sentrale verdier. Samfunnet har i stor grad blitt sekularisert. Om vi går tilbake til middelalderen var omtrent alle kristne, og kirken hadde en betydelig sterkere innflytelse over bl.a. politikk og økonomi enn det den har i dag. I dag er slike områder blitt uavhengige og menneskers religiøse engasjement er betydelig lavere. Når vi ikke lenger er opptatt av religion, trenger vi da noe annet å tro på?

Hva vi tror på er forskjellig fra person til person. Noen tror kun på det som kan bevises med naturvitenskapen, andre tror kanskje kun på det som kan tolkes ut i fra religiøse tekster. Mange personer, både religiøse og ikke-religiøse lar seg engasjere av fantasy. Er ikke troen på religiøse verdier lenger nok for mange mennesker? Vi har et behov for å oppleve en urealistisk verden daglig som vi på få eller ingen områder kan identifisere med vårt eget liv. Om det er religiøs lengsel? Det er mulig det, men leser eller ser vi ikke på fantasy for å underholde oss selv også? Et avbrekk i en ellers så travel hverdag for å koble ut bare for et lite øyeblikk.

I motsetning til religion er fantasy noe man vet ikke eksisterer. Religion er heller noe man tror på siden det gir svar på spørsmål som hvordan verden oppstod eller hva som skjer med mennesker etter døden. Fantasy gir heller et humoristisk bilde på slike spørsmål uten egentlig å gi oss noe å tro på. Så kanskje ikke fantasy er et uttrykk for religiøs lengsel, men tilfredsstiller heller lengsel etter noe overnaturlig som vi ikke kan identifisere oss selv med. Det er ikke noe vi velger å tro på, men heller noe vi lar oss engasjere over fordi det gir oss en spirituell dimensjon i livet. På den andre siden gir religion svar vi kan velge å leve etter, samt et kulturelt og religiøst fellesskap med flere millioner mennesker over hele verden.   


«Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? Trekk gjerne inn eksempler fra det du har lært, bruk også filosofi der det evt. Kan forklare bedre.»

Hvorfor har mennesker et behov for noe å tro på? Behovet for noe å tro på kan variere fra person til person, men også fra situasjon til situasjon. Mennesker har gjerne et behov for å tro på noe når man har for eksempel har det vondt, trenger hjelp til noe spesielt eller er redd. At det finnes noen eller noe der ute som vi kan forholde oss til uten engang å åpne munnen. Å tro eller og ikke tro behøver ikke alltid være knyttet til religion. Det kan likegodt være det velkjente spørsmålet: «Tror du på spøkelser?»

I dag finnes det mange spørsmål vi ikke kan besvare. Likevel finnes det mange teorier og potensielle svar på det. Hva vi skal velge å tro på er ikke lett. Jeg tror mennesker har et behov for å tro fordi vi har et behov for svar på slike spørsmål. Dette gir oss en følelse av trygghet. Siden ingen sitter med fasiten kan du lage ditt eget regnestykke. Du bestemmer selv hva du vil tro på og hva du ikke vil tro på.

Vi opplever mange situasjoner som får oss til å tro at det finnes noe annet som vi ikke kan fastsette hva er. Vi mennesker opplever urettferdighet, sorg og smerte som gjør at vi får et sterkere behov for å tro på noe som kan få oss til å komme oss gjennom en slik situasjon. I tillegg opplever vi lykke, glede og kjærlighet som gjør at vi stiller oss spørsmål om hvorfor akkurat vi fortjener dette.

I dag finnes det utrolig mange trosretninger. Årsaken til at såpass ulike retninger har oppstått er fordi mennesker er forskjellige. Vi har ulike verdier, meninger, bakgrunn, men også tro. Vi er forskjellige og vi tror forskjellig. Opp gjennom historien har det da dannet seg ulike trossamfunn som har noenlunde like verdier og meninger om eksistensielle spørsmål, leveregler osv. Dette viser at mennesker har vært forskjellige i lang tid. Det finnes også religioner som stammer fra andre religioner, men som har noen verdier som står i motsetning til hverandre. Det kan også tyde på at alle religioner stammer fra et standpunkt, men siden vi mennesker har forskjellige måter å tolke på har det blitt dannet nye religioner. I en årrekke har flere mennesker brutt med religioner og skapt en retning de selv mener er mer korrekt og som de kan identifisere seg med.

Jeg mener det blir feil å hevde at en religion er mer riktig enn en annen religion. Hvis vi ser på religion fra et objektivt ståsted kan vi umulig si at denne religionen er korrekt, og denne religionen er helt feil. Det kommer an på øye som ser. Det kommer an på den personen selv som velger ståsted. Ulike faktorer vil spille inn på valg av religiøs retning. Dine foreldres ståsted vil ofte virke inn på dine valg når det gjelder religion. Samtidig vil kulturen og miljøet du vokser opp ha en innvirkning. Det er klart at det finnes religioner som har større utbredelse enn andre. Likevel kan man ikke si at en religion med 1 milliard tilhengere er mer riktig enn en religion med 3 millioner tilhengere. Alle mennesker har rett til å tro på det de vil uten at andre mennesker skal fortelle de at det er feil. Ingen andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å tro på, og ingen andre enn deg selv bestemmer hvilken religion som er mest riktig for deg og din tro.

Kilder:

·         Tro og tanke – forfattere: Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene, Arna Østnor. 3.opplag 2012.