Oppgave 4 - behovet for å tro

«Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på."

(I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
(http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)

Fantasy er et fenomen som har blitt betydelig mer populært de siste tiårene. Spesielt unge mennesker lar seg inspirere av utenomjordiske verdener, urealistiske vesener og nye filmteknikker og illusjoner. Det finnes noe for alle aldersgrupper. Bøker og filmer som har skapt enorm interesse er bl.a. Harry Potter og Ringenes Herre.  Hvorfor lar vi oss engasjere av denne sjangeren? Kan vi knytte fantasy til nåtidens form for religiøs lengsel?

Samfunnet er stadig i forandring. Det samme gjelder religion som i en årrekke har tilpasset seg samfunnet uten å miste sentrale verdier. Samfunnet har i stor grad blitt sekularisert. Om vi går tilbake til middelalderen var omtrent alle kristne, og kirken hadde en betydelig sterkere innflytelse over bl.a. politikk og økonomi enn det den har i dag. I dag er slike områder blitt uavhengige og menneskers religiøse engasjement er betydelig lavere. Når vi ikke lenger er opptatt av religion, trenger vi da noe annet å tro på?

Hva vi tror på er forskjellig fra person til person. Noen tror kun på det som kan bevises med naturvitenskapen, andre tror kanskje kun på det som kan tolkes ut i fra religiøse tekster. Mange personer, både religiøse og ikke-religiøse lar seg engasjere av fantasy. Er ikke troen på religiøse verdier lenger nok for mange mennesker? Vi har et behov for å oppleve en urealistisk verden daglig som vi på få eller ingen områder kan identifisere med vårt eget liv. Om det er religiøs lengsel? Det er mulig det, men leser eller ser vi ikke på fantasy for å underholde oss selv også? Et avbrekk i en ellers så travel hverdag for å koble ut bare for et lite øyeblikk.

I motsetning til religion er fantasy noe man vet ikke eksisterer. Religion er heller noe man tror på siden det gir svar på spørsmål som hvordan verden oppstod eller hva som skjer med mennesker etter døden. Fantasy gir heller et humoristisk bilde på slike spørsmål uten egentlig å gi oss noe å tro på. Så kanskje ikke fantasy er et uttrykk for religiøs lengsel, men tilfredsstiller heller lengsel etter noe overnaturlig som vi ikke kan identifisere oss selv med. Det er ikke noe vi velger å tro på, men heller noe vi lar oss engasjere over fordi det gir oss en spirituell dimensjon i livet. På den andre siden gir religion svar vi kan velge å leve etter, samt et kulturelt og religiøst fellesskap med flere millioner mennesker over hele verden.   


«Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? Trekk gjerne inn eksempler fra det du har lært, bruk også filosofi der det evt. Kan forklare bedre.»

Hvorfor har mennesker et behov for noe å tro på? Behovet for noe å tro på kan variere fra person til person, men også fra situasjon til situasjon. Mennesker har gjerne et behov for å tro på noe når man har for eksempel har det vondt, trenger hjelp til noe spesielt eller er redd. At det finnes noen eller noe der ute som vi kan forholde oss til uten engang å åpne munnen. Å tro eller og ikke tro behøver ikke alltid være knyttet til religion. Det kan likegodt være det velkjente spørsmålet: «Tror du på spøkelser?»

I dag finnes det mange spørsmål vi ikke kan besvare. Likevel finnes det mange teorier og potensielle svar på det. Hva vi skal velge å tro på er ikke lett. Jeg tror mennesker har et behov for å tro fordi vi har et behov for svar på slike spørsmål. Dette gir oss en følelse av trygghet. Siden ingen sitter med fasiten kan du lage ditt eget regnestykke. Du bestemmer selv hva du vil tro på og hva du ikke vil tro på.

Vi opplever mange situasjoner som får oss til å tro at det finnes noe annet som vi ikke kan fastsette hva er. Vi mennesker opplever urettferdighet, sorg og smerte som gjør at vi får et sterkere behov for å tro på noe som kan få oss til å komme oss gjennom en slik situasjon. I tillegg opplever vi lykke, glede og kjærlighet som gjør at vi stiller oss spørsmål om hvorfor akkurat vi fortjener dette.

I dag finnes det utrolig mange trosretninger. Årsaken til at såpass ulike retninger har oppstått er fordi mennesker er forskjellige. Vi har ulike verdier, meninger, bakgrunn, men også tro. Vi er forskjellige og vi tror forskjellig. Opp gjennom historien har det da dannet seg ulike trossamfunn som har noenlunde like verdier og meninger om eksistensielle spørsmål, leveregler osv. Dette viser at mennesker har vært forskjellige i lang tid. Det finnes også religioner som stammer fra andre religioner, men som har noen verdier som står i motsetning til hverandre. Det kan også tyde på at alle religioner stammer fra et standpunkt, men siden vi mennesker har forskjellige måter å tolke på har det blitt dannet nye religioner. I en årrekke har flere mennesker brutt med religioner og skapt en retning de selv mener er mer korrekt og som de kan identifisere seg med.

Jeg mener det blir feil å hevde at en religion er mer riktig enn en annen religion. Hvis vi ser på religion fra et objektivt ståsted kan vi umulig si at denne religionen er korrekt, og denne religionen er helt feil. Det kommer an på øye som ser. Det kommer an på den personen selv som velger ståsted. Ulike faktorer vil spille inn på valg av religiøs retning. Dine foreldres ståsted vil ofte virke inn på dine valg når det gjelder religion. Samtidig vil kulturen og miljøet du vokser opp ha en innvirkning. Det er klart at det finnes religioner som har større utbredelse enn andre. Likevel kan man ikke si at en religion med 1 milliard tilhengere er mer riktig enn en religion med 3 millioner tilhengere. Alle mennesker har rett til å tro på det de vil uten at andre mennesker skal fortelle de at det er feil. Ingen andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å tro på, og ingen andre enn deg selv bestemmer hvilken religion som er mest riktig for deg og din tro.

Kilder:

·         Tro og tanke – forfattere: Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene, Arna Østnor. 3.opplag 2012.

Oppgave 3 - Kristendommen

«Kristendommen har blitt splittet i ulike konfesjoner. Ta for deg en av hovedkonfesjonene og en av de mindre. Hva kjennetegner dem? Gjør en sammenlikning av disse.»

Kristendommen er den mest mangfoldige religionen i verdenen i dag. Likevel er kristendommen splittet i tre hovedretninger; den protestantiske kirke, den katolske kirke, og ortodokse kirke. Kristendommen er også splittet i mindre kirker. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en slik kirke. Pinsebevegelser derimot er en fellesbetegnelse for en gruppe kristne samfunn og menigheter. Jeg skal i denne oppgaven sammenligne de to kristne konfesjonene, og se på både likheter og ulikheter ved dem.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige blir også kalt mormonkirken. Joseph Smith var grunnleggeren av den kristne bevegelsen som ble offisielt grunnlagt den 6. april 1830 i New York. I 1847 fikk mormonkirken sitt hovedsenter i Salt Lake City i Utah hvor utbredelsen av mormoner er størst. Joseph Smith hevder han fikk religiøse åpenbaringer fra han var fjorten år. Han skal ha blitt inspirert til å spørre Gud direkte. Dermed gjennomførte han en bønn i skogen hvor han fikk vite at han ikke skulle velge noen kirke fordi alle var på avveie. Dette skal ha inspirert Joseph Smith til å danne en egen kristen konfesjon.

I dag finnes det over 15 millioner mormoner verden over, hvor omtrent halvparten av dem er lokalisert i USA særlig i Utah-området. I Norge lever det i dag i overkant av 4000 mormoner, og det finnes menigheter i de fleste største byene. De første menighetene ble stiftet allerede i 1852, og medlemstallene økte raskt. Grunnen til at menighetene ble stiftet så tidlig var fordi Mormons bok ble oversatt til dansk i 1850, i tillegg til at de første misjonærene kom i 1851.

Det finnes også flere særpreg i mormonkirken som gjør at den skiller seg ut fra andre kirkesamfunn. Dette gjelder blant annet polygami som er tillatt i svært få religiøse retninger. Når det gjelder mormonkirken var polygami lovlig fra 1830-årene frem til 1890. Det er likevel fortsatt mormoner som praktiserer polygami. Joseph Smith selv praktiserte polygami. Andre særtrekk er at Mormonkirken driver en intens misjonsvirksomhet, også i Europa. Kirken har til sammen i overkant av 50 000 misjonærer. Blant disse er mange ungdommer i alderen 18-25 år som bruker to år av sine liv på misjonsarbeid for mormonkirken.

Når det gjelder gudstjeneste for mormoner så står nattverdsmøtet på søndager svært sentralt for mormonske familier. Disse finner steder i kirkebygg eller i leide lokaler. I Norge finner vi fire mormonske kirker. Mormonkirken har også templer, og de nærmeste for norske mormoner er lokalisert i Stockholm og København. Søndagsmøtet inneholder salmer, bønner, utdeling av nattverd, og taler. Det er ingen kollekt ved noen møter. I mormonkirken er det også kun mannlige prester. I tillegg til bibelen, står flere religiøse samlinger sentralt i mormonkirken. Den første er mormons bok som er utarbeidet av Joseph Smith og som omhandler Jesu Kristi misjon og hans gjerninger for amerikanere i tiden etter hans oppstandelse. Felles for bibelen og mormons bok er at begge viser at Jesu Kristi var levende og at han er Guds sønn. Mormonkirken har også en samling av guddommelige åpenbaringer som kalles Lære og pakter, i tillegg til Den kostelige perle som også er åpenbaringer nedskrevet av Joseph Smith.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har også flere ritualer som skiller seg ut fra andre kirker. Mormoner faster en gang hver måned i 24 timer. Dette gjør de for å spare penger som blir fordelt til fattige mennesker, gjerne i lokalsamfunnet. Mormoner verdsetter nemlig medmenneskelighet i høy grad. Mormonkirken har også klare regler når det gjelder stimulerende stoffer. Det vil si at er nulltoleranse for både alkohol, tobakk, kaffe, te og narkotika. Når det kommer til mormonenes syn på den treenige gud mener de at Gud er den himmelske fader, Jesus Kristus er guds sønn og frelser, og at den hellige ånd hjelper til med å kjenne sannheten.

Pinsebevegelsen
Pinsebevegelsen oppstod i USA helt på starten av 1900-tallet. Retningen hadde røtter i den tidligere Holiness movement som var en vekkelsesbevegelse hvor mange kristne samfunn ble berørt en åndelig lengsel. Gjennombruddet for pinsebevegelsen kom i 1906 i Los Angeles i USA. Pinsebevegelsen er en betegnelse på en gruppe som består av flere menigheter og organisasjoner som bl.a. baptister, Oasebevegelsen, Trosbevegelsen osv.

I dag finnes det omtrent 600 millioner pinsevenner verden over. Pinsebevegelsen kom til Norge i 1906 som ble brakt hit av metodistpresten Thomas Ball Barratt som stod sentral for innføringen av pinsebevegelsen i europeiske land som Norge, Sverige, Danmark og England. I dag er det lokaliser i overkant av 40 000 pinsevenner fordelt på nærmere 280 menigheter over hele landet. Omtrent 32 000 av medlemmene er døpt. Den største menigheten er Filadelfia som hører til i Oslo. Norsk pinsebevegelse driver arbeid, skoler og misjon i omtrent 30 land.

Når det gjelder pinsevenners møter foregår disse hovedsakelig på søndager. Møtene er gjerne lokalisert i lokaler som kan minne om kinosaler. Under møter står sang, bønn, opplesning av tekster og taler sentralt i tillegg til nattverden. I tillegg gis det kollekt til pinsebevegelsen. Det kan også foregå spontane innslag gjerne med tungetale som er et særtrekk ved pinsebevegelsen. Tungetale vil si en ubevisst tale som gjerne inneholder uforståelige ord. Pinsebevegelsen praktiserer også voksendåp fremfor dåp av spedbarn. For pinsevenner står bibelen sentral fordi den blir anerkjent som Guds hellige og ufeilbarlige ord. Alt som står i bibelen tolkes som sant.

Når det gjelder pinsevenner driver også de aktivt med misjonsarbeid. Nordiske misjonærer driver misjonsarbeid i land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Misjonsvirksomheten har hovedfokus på utbygging av skoler, rettferdig og sikker helsetilbud, samt å bevare landets egne språk og kultur. Frelse innenfor pinsebevegelsen blir sett på som gjenopprettelse av forholdet mellom Gud og menneskene som ble ødelagt under syndefallet. Dette foregår gjennom personlig tro. Noe som spesielt kjennetegner pinsebevegelsen er troende dåp og åndsdåp. Dette går som tidligere nevnt ut på voksendåp slik at personen som blir døpt velger på egenhånd å bli døpt. Åndsdåp vil si at man får et sterkt nærvær av Den Hellige Ånd. Dette er et urkristent fenomen som er omtalt i bibelen. Når det gjelder feiring av høytider feirer pinsevenner høytider som jul og påske på samme måte som f.eks. Lutheranere.

Likheter
Mormonkirken	Pinsebevegelsen
Troende dåp – voksen dåp
Aktiv misjonsarbeid over hele verden
Feirer vanlige høytider som jul og påske
Søndagsmøter med bønn, opplesing av tekster og taler
Nattverden står sentral i søndagsmøter

 

Ulikheter
Mormonkirken	Pinsebevegelsen
Polygami har vært lovlig	Ikke praktisering av polygami
Kirker eller templer	Lokaler som ligner kinosaler
Bibelen i tillegg til Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle	Kun Bibelen
Ikke kollekt ved søndagsmøter	Kollekt ved søndagsmøter
15 millioner tilhengere	600 millioner tilhengere
Stor utbredelse i USA	Utbredelse over hele verden
Konservative	Mer moderne
Ikke noe utbredelse av tungetale	Spontane innslag som tungetale
Strenge regler for stimulerende stoffer	Ikke slike strenge regler
Mindre utbredt i Norge	God utbredelse i Norge
Grunnlagt i 1830-årene	Grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet

Vi kan ut i fra dette se at til tross for to helt ulike kristne konfesjoner har de også noen felles trekk. Dette kan tyde på at ulike retninger innen Kristendommen stammer alle fra en felles religion og felles tanker. Både mormonkirken og pinsebevegelsen har særtrekk ved sine kirkesamfunn som den andre kirken ikke har. Det er jo nettopp en grunn til at slike små kirker har oppstått for å bryte med de tradisjonelle retningslinjene innenfor kristendommen.

Kilder:

·         http://www.jesukristikirke.no/ - lastet ned: 4.6.2014 klokken 22.50

·         http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Smith - lastet ned: 4.6.2014 klokken 22.52

·         http://snl.no/Jesu_Kristi_Kirke_av_Siste_Dagers_Hellige - lastet ned: 4.6.2014 klokken 22.52

·         http://midtblantmange.com/religion.php?id=mormonerne – lastet ned: 4.6.2014 klokken 22.53

·         http://snl.no/pinsebevegelsen - lastet ned 4.6.2014 klokken 23.30

·         http://no.wikipedia.org/wiki/Pinsebevegelsen - lastet ned 4.6.2014 klokken 23.31

Oppgave 2 - spørreundersøkelse

«Gå sammen i grupper på tre. Dere skal utarbeide et spørreskjema, lage kriterier og undersøke utbredelsen av religion på skolen, slik at vi får et bilde på mangfoldet her. Resultatet og drøftingen av dette skal legges på bloggene deres.»

Utbredelsen av religion på verdensbasis er stor. Kristendommen er verdens mest mangfoldige religion og antall kristne utgjør omtrent en tredel av verdens befolkning. Islam er den den verdensreligionen som vokser raskest og har en andel på omtrent 20 % av verdens befolkning. Likevel utgjør ikke-religiøse og ateister omtrent 14 prosent på verdensbasis. I Norge er omtrent 90 % av befolkningen kristne i følge religionsboka Tro og tanke. Det vil si at andre verdensreligioner og ikke-religiøse utgjør et beskjedent antall. Likevel varierer disse tallene fra sted til sted. Vi ville undersøke utbredelsen av religion på Greåker Videregående skole og foretok dermed en spørreundersøkelse hvor alle studieprogrammene var representert. I denne oppgavene skal jeg sammenligne mangfoldet av religion på skolen, og sammenligne det med studieprogrammet min gruppe holdt undersøkelse for, som var Sciencelinja.

Det første som står svært sentralt i en religionsundersøkelse er hvor mange som tilhører hver religion/livssyn.



Allerede her ser vi tydelige forskjeller. Ikke bare er det forskjeller mellom mangfoldet på skolen i forhold til Sciencelinja, men vi ser også at skolen generelt skiller seg veldig ut fra tallene fra den norske befolkningen som i 2012 hevdet at 90 % av befolkningen er kristne. Her ser vi at antall kristne på skolen utgjør 50 % og at på Sciencelinja er kun 4 av 10 kristne. Det er til og med under halvparten enn generelt i Norge. I følge religionsboka Tro og tanke er om lag 3 % av befolkningen muslimer som stemmer ganske korrekt med tallene for Sciencelinja. På Greåker Vgs. er antall muslimer noe høyere enn generelt i befolkningen. Det som kanskje både Greåker og Sciencelinja begge skiller seg ut er på antall ikke-religiøse. Omtrent 1,6 % av landets befolkning tilhører den største ikke-religiøse livssynsorganisasjonen Human-Etisk forbund. Vår religionsundersøkelse viser at samtlige elever ved Greåker er ikke-religiøse, og på Sciencelinja overgår det også tallene for antall kristne. Dette viser at kanskje et ikke-religiøst livssyn er det livssynet som vokser raskest i Norge.

Når vi ser et så stort skille mellom skolen og samfunnet valgte vi også å se på hvor mange som er troende i forhold til ikke troende;

 Her ser vi et tydelig skille. På skolen anses omtrent 6 av 10 elever som troende og resterende 4 som ikke-troende. På Sciencelinja er det omtrent omvendt. Hva er grunnen til at det er slik? For å finne svar på dette må vi ser på hva som skiller Sciencelinja fra skolen generelt. Det kan for eksempel være at elever på Sciencelinja er realfags-interesserte. De fleste elevene har gjerne en interesse innen realfag fremfor samfunnsfaglige fag. Realister er gjerne kjent for å kunne bevise ting gjennom eksperimenter og forsøk, fremfor å besvare filosofiske spørsmål med religion. Det kan også være så enkelt som at elever på Sciencelinja rett og slett ikke er så opptatt av religion som folk flest. Det som vi dermed ser er at på Greåker Videregående skole er det flere troende enn ikke-troende.

Når vi går tydeligere inn på de ulike utdanningsprogrammene ved Greåker kan vi se om teorien om realfag fremfor religion kan stemme. Vi ser her at Sciencelinja tydelig skiller seg ut fra de andre utdanningsprogrammene. Vi kan se at det er flest troende på Studiespesialisering og på Helse og Sosial. Dette kan være med å svekke teorien om at realister ikke er like opptatt av religion i og med at omtrent 50 % av elever ved studiespesialisering går realfag. Like etter disse utdanningsprogrammene ser vi at elever på yrkesfag og lærere også har en betydelig høy andel av troende. Det utdanningsprogrammet som har nærmest likt antall av troende og ikke troende er musikklinja. Til slutt ser vi at Sciencelinja er det eneste utdanningsprogrammet som har færre troende enn ikke-troende. Hva har da Sciencelinja og Musikklinja til felles i og med at de skiller seg ut fra mengden? Det som kanskje kan erstatte teorien om at elever velger realfag fremfor religion kan være at elever med tydelige interesser ofte er mindre troende. Når du går studiespesialisering, helse og sosial eller yrkesfag har man mange områder å velge mellom og man er kanskje ikke sikker på hva man interesserer seg for når man starter på videregående. På Sciencelinja og Musikklinja derimot må man ha en interesse og et talent for å komme inn på utdanningsprogrammene. Dette kan kanskje bety at hvis man vet hva man interesserer seg for og vil videre i livet, er man ikke like opptatt av religion.

Flere observasjoner for Sciencelinja:

 Når vi går litt nærmere inn på antall troende på Sciencelinja ser vi at ikke fullt så mange er ikke-troende. Likevel er tallet over halvparten, men det er flere elever som er delvis troende. Omtrent like mange som er troende er litt troende eller troende til tider/når det passer/når det trengs eller under høytider.

Disse grafene representerer troende familie hvis elever er henholdsvis troende, litt troende eller ikke troende. Det første diagrammet viser at alle elever ved Sciencelinja som er troende har troende familie. Dette er ikke overraskende. Det andre diagrammet viser at halvparten som er litt troende har en troende familie og andre halvparten har ikke en troende familie. Dette er heller ikke overraskede. Det som er overraskende er at det siste diagrammet viser at omtrent 20 % av de som ikke er troende faktisk har en troende familie. Hva kan dette skyldes? Det kan blant annet skyldes aldersforskjell. Foreldre og ungdommer lever i to vidt forskjellige generasjoner med ulike meninger og verdier. I tillegg kan ungdommer ikke være helt sikre på hva de mener, men finne ut det senere i livet.

Disse diagrammene viser det er større andel troende jenter enn troende gutter på Sciencelinja. Det er også en høyere andel av litt troende jenter enn litt troende gutter. Hva dette kommer av kan ha noe med kjønnsforskjeller å gjøre. På samme måte som ved alder kan også ulike meninger og verdier variere mellom ulike kjønn.

Det vi kan konkludere ut i fra denne religionsundersøkelsen er at på Greåker Videregående skole er det betydelig færre kristne enn det det er i den norske befolkningen. I tillegg er tallene for ikke-religiøse betydelig høyere. Når det gjelder Sciencelinja ser vi at dette utdanningsområdet skiller seg ut fra resten av skolen ved at det er flere ikke-troende enn troende. Hva dette skyldes er ikke lett å vite. Vi ser også at det er flere ikke-troende gutter på Sciencelinja enn det det er jenter.

Kilder:

·         Tro og tanke – forfattere: Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene, Arna Østnor. 3.opplag 2012.

·         Spørreskjema for religionsundersøkelsen laget felles i klassen

·         Resultater fra andre grupper, samt det totale resultatet for hele skolen

Oppgave 1 - Samtale mellom Buddha og Muhammed

«Muhammed er ute på tur en vakker dag. Plutselig møter han en skikkelse han drar kjensel på. Det er også en dere kjenner til, nemlig Buddha. Disse to blir tørste i varmen, og finner seg et hyggelig sted på en café for en prat og litt leskende drikke. Hva tror du disse to ville ha pratet om? Skriv en tekst hvor du tar for deg denne samtalen.»

Buddha: Det er godt med litt drikke i denne varmen. Du er vel tørst du også?
Muhammed: Jeg er litt tørst, men det er ramadan.
Buddha: Hva er ramadan?
Muhammed: Ramadan er en måned hvor muslimer faster fra morgengry til solnedgang. Det gjør vi for å underkaste oss Allahs vilje. Jeg fikk også min første åpenbaring under ramadan.  Jeg bryter som regel fasten med tre dadler etterfulgt av kveldsbønnen.
Buddha: Interessant! Det minner meg om den gangen jeg forlot slottet for å bli asket. Jeg sluttet nesten helt å spise, men fant likevel ikke svar på spørsmålene mine. Derfor bestemte jeg meg for å finne en middelvei mellom rikdom og askese.
Muhammed: Det hørtes ikke særlig fornuftig ut. Du nevnte spørsmål. Hvordan søkte du for å finne svar på dem? Ber dere også fem ganger daglig i tillegg til du’a?
Buddha: Jeg bruker meditasjon. Da bruker jeg all energi på den åttedelte veien for å utslokke begjæret og å nå rett innsikt som leder til nirvana. Du skjønner det, for at buddhister skal oppnå frelse må begjæret overvinnes slik at man unngår gjenfødsel og kommer til nirvana. Hvorfor ber muslimer fem ganger daglig? Hva i all verden er du’a?
Muhammed: Når noen spør meg hva islam er sier jeg gjerne: «Islam er trosbekjennelsen, bønnene, velferdsbidraget, fasten og pilegrimsreisen.» Dermed står bønnene svært sentralt i vår religion. Jeg ble egentlig pålagt å be 50 ganger daglig, men fikk senket tallet til fem. Bønner gir oss muslimer en sterk opplevelse av fellesskap, spesielt ved fredagsbønnen i moskeen. Du’a er bønner man ber i bestemte situasjoner. Jeg ba faktisk en i stad for min kone Khadidja som er syk.
Buddha: Bønn i moské? Hva vil det si?
Muhammed: En moské er et islamsk forsamlingssted hvor rituelle bønner kan utføres. Moskeen skal alltid være orientert mot Mekka. Store moskeer kan også ha et eller flere bønnetårn. Vi har ingen faste ritualer som sier hvor den rituelle bønnen skal utføres. Har dere et bestemt sted for meditasjon?
Buddha: Vel, vi har tempel som inneholder en eller flere statuer av meg som buddhister kan meditere foran. De tenner gjerne lys og legger frukt eller blomster på alteret. Statuene viser gjerne øyne som er halvåpne som et symbol på at jeg har våknet opp. Men jeg kom til å tenke på, i buddhismen har vi to hovedretninger, er islam også splittet på denne måten?
Muhammed: Ja, det stemmer! Islam er splittet i sjia og sunni. Sjia-muslimer mente at deres leder etter min bortgang skulle være en av mine etterfølgere. De har også flere retninger innen Sjia. De fleste muslimer er sunni-muslimer som mente at den beste lederen er den som er best kvalifisert til oppgaven. De mener også at islams lære skal utformes fra fire kilder deriblant Koranen og Hadith. Hvorfor er Buddhismen splittet egentlig?
Buddha: Etter min bortgang var Buddhismen preget av enhet, men etter hvert ble det uenigheter om hvordan reglene skulle praktiseres. Jeg fortalte de før jeg gikk bort at de viktigste reglene ikke måtte røres, men de mindre viktige kunne endres. Dermed ble det uenigheter om hvilke regler som var viktige og mindre viktige og da ble buddhismen splittet i Theravada og Mahayana. Synd ikke sant?
Muhammed: Ja, så sannelig. Men jeg må nesten gå hjem for å be middagsbønn før solen nærmer seg horisonten. Jeg foretrekker helst å be hjemme for bare på den måten er jeg sikker på at plasseringen i forhold til Mekka er korrekt. Det var hyggelig å prate med deg!
Buddha: Takk i lige måde. Ha det bra!

Kilder:

·         Tro og tanke – forfattere: Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene, Arna Østnor. 3.opplag 2012.

Oppgave 4 - Humanisme – «Det er de gode gjerningene som redder verden. Ikke de store.»

Sett sitatet inn i den humanistiske tankegangen, og forklar hva du legger i det.

Humanisme blir i dag sett på som et ikke-religiøst livssyn. Humanus betyr «menneskelig», enten i form av hva vi er i forhold til andre vesener eller hva mennesker bør være. Kjernen i et humanistisk livssyn betyr å oppføre seg slik vi bør oppføre oss mot andre. Humanister er opptatt av å verne alt som har med mennesket og menneskets liv å gjøre. De legger vekt på menneskers evne til å vokse og utvikle seg. Mennesker er selv ansvarlig for sine handlinger. De mener også at vi kan finne det etiske korrekte ved å bruke fornuft og livserfaring.

Humanismens gylne regel er at vi ikke skal gjøre mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss, akkurat slik vi alle har blitt oppdratt til i barndommen. Sett i sammenheng med ordtaket betyr det at hvis vi ikke gjør gode gjerninger for mennesker rundt oss, kan vi heller ikke forvente at noen andre vil gjøre gode gjerninger for oss selv. Om man derimot er vennlig og viser omsorg og kjærlighet for mennesker rundt deg, vil du også få det samme tilbake.

Jeg tror små gjerninger vil på lang sikte redde verden på en viktigere måte enn store gjerninger. Det er forskjell på å sende 1 million kroner til fattige barn i Afrika, enn å reise ned på egenhånd vise kjærlighet, by på deg selv, være hjelpsom og vennlig. I forhold til å sende penger er dette en god gjerning, ikke like stor, men hvem sier at verden ikke kan reddes gjennom kjærlighet og omsorg? For hva setter vi egentlig høyere enn disse viktige verdiene?

Sammen vil små gjerninger føre til noe stort. Om alle mennesker var vennlige mot hverandre, og gjorde som humanister og var vennlige tilbake, ville vi kunne redde verden. Vi kunne oppfylt verdens mest etterspurte julegave om fred på jord, sammen. Det er ikke nødvendigvis sånn at store gjerninger gir forandring, og gjør en forskjell. Vi må starte smått. Vi må sette menneskelivet i sentrum, være omsorgsfulle, vise kjærlighet, respektere hverandre og støtte hverandre. På denne måten kan vi komme langt. Hvis 7 milliarder mennesker gjør en veldig god gjerning hver dag, vil dette føre oss lenger enn å sende 7 milliarder kroner til et annet stede i verden.

Oppgave 3 - Hinduistisk gud: Brahma

Bildet tilhører hinduismen som er den eldste verdensreligionen, og med 780 millioner tilhengere gjør dette hinduismen til verdens tredje største religion. Kunstneren og tiden bildet ble malt på er ukjent. Det er også ukjent hvor bildet er malt. Bildet er malt for å hedre guden som er en sentral gud i hinduismen. Hinduister som ikke har råd til å kjøpe en statue av familiens viktigste guddom, kan ha en plakat med et bilde av guddommen som vil erstatte statuen. Dermed kan dette bildet være et godt alternativ til en plakat i husalteret som er ekstra viktig for hinduister som har lang vei til templet. Dette er en måte bildet kan bli brukt på i dagens samfunn.

Bildet forestiller en gud i hinduismen. Elementene vi ser i bildet er en gjenspeiling av det samme hodet fire ganger. Vi ser også en bok og en hånd. I tillegg til dette er guden utsmykket med mye smykker og et grønt sjal. Bildet forestiller Brahma som er en svært sentral gud i hinduismen. I dag er det få templer som har Brahma som hovedgud, og det er flere som tilber Shiva og Vishnu. Brahma er guddommen for kunnskap og skapelse. Brahma fremstilles her med en bok som symboliserer vedalitteraturen. Vedalitteraturen er ritualer og religiøse tekster som er skrevet i fire vedaskrifter. Den inneholder hymner, fortellinger og ritualer for ofringer. Vedalitteraturen har den høyeste statusen av religiøse tekster i hinduismen. Samtidig symboliserer de fire hodene de fire hodene de fire verdenshjørnene, samtidig som de symboliserer de fire vedaskriftene. Tallet minner derfor på at han er guden for skapelse og kunnskap. Brahma sin viktigste oppgave er å skape verden på nytt etter at den har gått til grunne.

Blikkfanget i bildet er det tredje og det største hodet. Det er dette som kommer tydeligst frem. Rundt hodene er det en gul sirkel som viser at hodene lyser opp. Linjene i bildet er forholdsvis buet. Det er kontraster mellom smykkene i gull og det grønne sjalet, samt at bakgrunnen bak er blå. Lyset som preger bildet er den gule sirkelen som lyser opp hodene, dette gjør også at hodene er blikkfanget i bildene. Fargene som er brukt er gull, grønn, blå, svart, hvitt og hudfarget. Fargene har en positiv virkning og gir liv til bildet. I forhold til andre bilder i hinduismen er dette bildet ikke svært fargerikt.

Bildet har ingen spesiell tittel som styrer forståelsen av bildet på en annen måte. Bildet spiller på hellige skrifter i hinduismen. Boka i bildet er som tidligere nevnt et symbol på vedalitteraturen. Symbolene i bildet gjenspeiler hva guden står for, nemlig fire hoder for skapelsen og boka for kunnskap. Budskapet i bildet er totalt sett å hedre Brahma som er en viktig og mektig gud i hinduismen. De tre hovedgudene er svært viktige for hinduister, og veldig mange tilber familiens guddom daglig. 

Oppgave 2 - Konfutse og Mahatma Gandhi

A. Hvordan tror du Konfutse blir oppfattet av det kommunistiske Kina?
Hva ved hans filosofi vil oppfattes som en trussel for makthaverne, og hva vil være en støtte for dem?

Jeg tror Konfutse blir oppfattet som konservativ og gammeldags. Jeg tror de ønsket forandringer for å følge den utviklingen som skjedde andre steder i verden. De ville styrke Kinas posisjon ved modernisering, og dermed innføre kommunisme som var importert fra Vesten. Jeg tror de ser på Konfutse og konfutsianisme som et hinder. Kinesiske tradisjoner og konfusianisme ble sett på som et hinder for utvikling og endring i Kina. For mange kinesere er tradisjoner en del av deres identitet. Jeg tror det kommunistiske Kina skulle ønske at Konfutse sine tradisjoner og filosofi ikke stod så sterkt for kineserne. Men de kom til makten på begynnelsen av 1900-tallet, og innførte kommunisme.

Det i Konfutse sin filosofi som kan virke som en trussel for makthaverne er gjerne tradisjoner, samt vennligheten og omtanken som Konfutses filosofi var bygd på. Jeg tror ikke de føler seg direkte truet av filosofien, men heller hvor mye det betyr for kineserne, og at de kanskje ikke er villig til en helomvending for å moderniseres. Konfutse ville styre landområder ved å ta i bruk moral fremfor voldsmakt. To sentrale deler i filosofien hans var lojalitet til familien og respekt for de eldre. Filosofien var basert på estetikk, moral og poltikk. Han var en tilhenger av å gjenopprette gamle idealer og normer. Respekt for tradisjoner gjenspeiles i Konfutses filosofi, både moralsk og samfunnsmessig, og han var ikke en tilhenger av å innføre nye skikker. Dermed var filosofien til Konfutse svært harmløs, men noe som ble viktig for kineserne gjennom generasjoner på generasjoner. Jeg tror makthaverne spesielt så på respekten for tradisjoner uten å innføre nye skikker som en trussel for å innføre kommunisme i Kina. En annen kontrast er at kommunismen ønsker likestilling, mens Konfutse mente at staten burde ha en mektig hersker for å unngå kaos. Kommunistpartiet ønsker også å fremme Kina økonomisk, teknologisk og vitenskapelig, mens Konfutse var opptatt av tradisjoner uten å innføre nye skikker.

Mao hadde et ønske om å kvitte seg med hele arven fra det føydale samfunnet. Likevel har kommunistpartiet valgt å gjøre konfutsianismen som et nasjonalt symbol. I 2011 kom en bronsestatue av Konfutse på Tiananmen-plassen. Selv om Konfutse kan bli sett på som en trussel for det kommunistiske Kina, velger de likevel å hedre han. Samtidig kan det være en støtte å hedre Konfutse for å ta et farvel med maoismen og Mao Zedong som ikke var særlig begeistret for Konfutse. Ved å hedre Konfutse viser de at de ikke støtter Mao Zedong og de skaper tillitt til kineserne, som kan være en støtte for makthaverne.

Kilder
http://no.gbtimes.com/life/kommunisme-eller-konfutsianisme

B. Mahatma Gandhi. Hva er kjernen i hans filosofi? Finn eksempler på mennesker i hans ettertid som har blitt påvirket av denne filosofien, og som har vist samme engasjement i sine liv.

Gandhi hadde en hinduistisk bakgrunn, men var også påvirket av andre religioner som buddhismen, jødedommen og kristendommen. Han mente at alle religioner er likeverdige og har en felles kjerne. Samtidig var han en stor mostander av kastesystemet i hinduismen og han var i mot misbruk av religioner. Sannhet stod svært sentralt i filosofien til Mahatma Gandhi. Han mente at det var viktig å lære av sine feilgrep. Sannhet var for Gandhi ensbetydende med det gudommelige. Mahatma Gandhi var også en stor tilhenger av ikkevold, som trolig var hans mest sentrale, etiske prinsipp. Han mente det var de som stod for sannhet og kjærlighet som vinner i det lange løp fremfor de som bruker vold. Dette prinsippet var veldig viktig for Gandhi og han holdt sterkt ved det selv om det krevde sterk tro og mye mot. Gandhi tok samtidig sterk avstand fra nazismen og alle andre former for undertrykkelse og nedverdigelse.

Arne Næss er en norsk filosof som har vært fascinert av Mahatma Gandhi. Han har latt seg inspirere av tankene i filosofien til Gandhi som blant annet å lede den indiske frigjøringskampen mot det britiske styret uten bruk av vold. Arne Næss har også skrevet en bok om Mahatma Gandhi som legger frem tanker om troen på kommunikasjon fremfor konfrontasjon. I denne boken tar også Næss for seg hvordan Gandhis ideer, spesielt ikkevold, er aktuelle den dag i dag. I følge uttalelser av Næss selv mener han Gandhi er en av de som har påvirket han sterkest som filosof.

Den amerikanske menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King var også inspirert av Gandhis ikkevoldsprinsipp. I 1959 besøkte King fødestedet til Gandhi i India. Reisen til India økte Martins forståelse av ikkevoldelig motstand, samtidig som hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter økte. I en uttalelse fra Martins siste kveld i India sammenlignet han Mahatma Gandhis prinsipper som like uunngåelige som loven og tyngdekraften. Borgerrettsforkjemperen Bayard Rustin var Kings fremste rådgiver og mentor. Han har studert Gandhis lære og rådet Kind til å følge prinsippene om ikkevold. Mahatma Gandhi er dermed en av de største inspirasjonskildene for Martin Luther King som i dag er mest kjent for sin «I have a dream»-tale hvor kan krevde etnisk likhet og slutt på rasistisk diskriminering, som er mye likt det Mahatma Gandhis filosofi gikk ut på.

Kilder
Religionsboka
http://snl.no/Mahatma_Gandhi
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=115157
http://no.wikipedia.org/wiki/I_Have_a_Dream
http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King,_Jr.

Oppgave 1 - "Religion er årsaken til alt vondt i verden"

Religion er et uttrykk for menneskers holdninger til hvordan virkeligheten egentlig er, og de viktigste verdiene i tilværelsen. Men hva betyr det egentlig å ha vondt? Det kan være smerter, ubehag eller triste, vanskelige eller tragiske opplevelser. Så hvordan har det seg slik at menneskers holdninger og verdier fører til alle smerter og vanskelige situasjoner i verden?

At religion skaper forskjeller i samfunnet er ikke noe nytt. Det skaper kulturforskjeller og sosiale forskjeller fordi de fleste religioner har ulikt syn på virkeligheten, og på hvilke verdier og normer man skal følge. Noen ganger kan forskjellene være positive, andre ganger negative. På den ene siden kan religion samle mennesker og skape et fellesskap mellom mennesker som deler samme verdier, meninger og syn. Tvert imot kan religion føre til splittelse mellom ulike folkeslag eller personer som tilhører ulike religioner. I verste fall kan dette føre til krig som er en alvorlig konsekvens når det gjelder religionsforskjeller, men er religion den eneste årsaken til krig? Flere steder oppstår krig av andre grunner enn religion. Det kan være for eksempel uenighet om styreform, uenighet om landegrenser eller et forsøk på å komme til makten. Mange hevder derfor at religion er årsaken til krig og at det er årsaken til alt vondt i verden. Betyr det at krig er alt som er vondt her i verden? Eller at krig alltid er vondt?

Hvordan hadde verden egentlig vært i dag om religioner ikke hadde eksistert? Da ville flere mennesker delt samme syn på hvordan verden oppstår, og på hvilke verdier man skal følge. Samtidig hadde det fortsatt vært forskjeller på verdier og normer avhengig av miljøet rundt seg og hvilke personer man omgås. En verden uten religion kan derfor både føre til fellesskap eller splittelse. Hvis ikke religion finnes, vil vi da finne en annen måte å skille, kategorisere og dømme andre mennesker på? Per dags dato finnes det ikke svar på hvordan alle mennesker kan se like ut og oppføre seg likt. Å kategorisere mennesker vil vi dermed fortsette med uavhengig om det finnes religion i verden eller ikke. Men hva mister vi egentlig hvis verden avskaffet betegnelsen religion? Vi mister en del av vår egen identitet. Vi mister rituelle tradisjoner og tilknytning til mennesker som vi deler felles syn og verdier med. De aller fleste religioner har en historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Dermed kan vi også miste informasjon fra fortiden som kanskje en gang i fremtiden kan gi et svar på hvordan verden oppstod. Uavhengig av religiøse tanker selvfølgelig om verden avskaffet religion.

Se for deg en elleve år gammel, kristen jente. Hun har vært innlagt på sykehuset i fem måneder i strekk. Hun har akutt lymfatisk leukemi, blodkreft. Hun venter på benmargstransplantasjon. Legene har enda ikke funnet en donor som er perfekt match. Hun får cellegiftkurer to ganger i uken, og må stadig ha påfyll av blod eller blodplater. Daglig har hun smerter som er uutholdelige. Dagene varierer fra gode til dårlige. Den psykiske påkjenningen for jenta og familien er vanvittig stor. Jenta bor langt fra sykehuset og får sjeldent dra hjem. Hun har infeksjoner i armene, nerveskader i beina, og munnen er full av åpne sår etter cellegiften. Hun har lavt blodtrykk. Hvilepulsen ligger noen ganger på 150 og pulsen er gjerne under 60. Livet hennes er alt annet enn en normal jente på elleve år.

Vi kan alle være enig om at jenta har det vondt, men hvem husker egentlig at hun var kristen? Har religion noe å si i en situasjon som dette? Hvordan kan da religion være årsaken til alt vondt i verden når vi ser for oss en jente som har det utrolig vondt uten en gang å tenke over personens religion?